En ung norsk kvinne i den norske vikingkolonien i Dublin fikk dem med seg i graven midt på 800-tallet. Nå er de to unike draktsmykkene, dekorert med små bjørner, for første gang tilbake i Norge

^{Universitetet i Stavanger (UiS) | Pressemelding}

Smykkene, av en type kalt ovale spenner, ble funnet under en arkeologisk utgraving ved Dublin i 2004, og tilhører det irske nasjonalmuseet. 

Nå kan de for første gang oppleves av et norsk publikum.

– Dette er en helt spesiell begivenhet. Spennene kaster lys på kvinnenes rolle og gir et  innblikk i livet i de norrøne koloniene i vikingtiden, sier professor i arkeologi og direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma. 

I Norge er draktspennene fra Irland ført sammen med en spenne funnet i en kvinnegrav på Friestad i Klepp kommune i Rogaland. Denne spennen er sannsynligvis laget av samme håndverker.

– Det er også spesielt å etter 1200 år kunne føre sammen tre kvinnesmykker som trolig er laget av samme Rogalands-håndverker, sier Armstrong-Oma. 

Gravferden
Det er midt på 800-tallet. Et par tiår før slaget i Hafrsfjord. Vi er i Finglas ved Dublin. Dublin er nå en norrøn handelsplass. En kvinne skal gravlegges. Hun er mellom 25 og 34 år og lang etter tidens målestokk – hele 172 centimeter. Gjenstandene hun får med seg i graven viser at hun har hatt en høy status i den irske vikingtidskolonien.

Hun får blant annet med seg to forgylte ovale spenner dekorert med små bjørner i sølv.

Noen år tidligere er en annen kvinne blitt gravlagt – i Norge, nærmere bestemt i Klepp på Jæren, på det som i dag er gården Friestad. 

I graven blir det lagt en forgylt oval spenne dekorert med små bjørner i sølv.     

Vikingtidsmote
Friestadspennen ble funnet i 1898. Over 100 år senere dukket søsterspennene opp i Irland. 

– Finglas-spennene  har mange detaljer som ligner den fra Friestad. De deler også trekk med andre smykker fra Rogaland. Dette peker mot at de er laget i Rogaland. Det spesielle er at de ble funnet i en kvinnegrav i Irland, sier arkeolog og førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum, UiS.

Ovale spenner støpt i bronse eller messing var de vanligste draktsmykkene for kvinner i vikingtiden, men denne typen, med små bjørner og et firkantet felt med sølvspiraler på toppen, er bare kjent fra disse to gravene.

– Vi vet ikke om de to kvinnene kjente hverandre, men DNA‑analyse av kvinnen fra Finglas viser at hun hadde norske gener, og smykkene på kjolen deres var altså laget av samme håndverker, sier Håkon Reiersen.

Kvinner med høy status 
Arkeologiske funn tyder på intens kontakt mellom Rogaland og Irland i vikingtiden, og Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger har Skandinavias største samling av gjenstander fra vikingtidens Irland.

– Funnet av de to spennene i Irland viser at kvinner i vikingtiden ikke bare var passive mottakere av pynt fra plyndringstokt. De var òg med på reisen vestover og kunne oppnå høy status i koloniene, påpeker Reiersen.             

Søsterspennene fra Friestad og Finglas kan du se på den nye vikingtidsutstillingen «World of the Vikings» som åpner ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger 3. juni 2026.