TJENSVOLL: Inne på nabokafeen og gjenbruksbutikken på Tjensvoll er det liv og røre. Det sitter kaffedrikkende og småpratende folk ved alle bordene denne formiddagen. Liv Helene Austbø, initiativtager og primus motor 
for dette konseptet, ser seg rundt og arrangerer raskt et lite ekstra bord 
og to stoler. – Her er det plass for alle, sier hun med et stort smil.

Kafeen har mest besøk onsdager og lørdager. – Noen stamgjester  er her hver dag og andre kommer mer ­sporadisk, forteller Liv Helene. På gode dager kan det være 100-120 gjester innom kafeen og gjenbruksbutikken. I 2025 var det 22670 besøkende her. Jeg har nettopp jobbet med regnskapet, så det er derfor jeg vet dette så nøyaktig, legger hun smilende til.

Gode møter mellom mennesker

– Jeg er en person som liker mennesker. Jeg liker også å skape gode møteplasser. Jeg vet det er mye ensomhet i samfunnet, og jeg tenker at det er bruk for steder som dette, der folk kan dele kaffe, samhold og gi omsorg.

Liv Helene liker godt å snakke om det hun brenner for. Det er litt vanskeligere å få henne til å snakke om privatlivet, men etter en stund forteller hun kort og greit om det også. Hun er gift, har to barn og bor på Randaberg. – Og så liker jeg å gå på tur, sier hun entusiastisk. – Jeg gikk til Prekestolen etter jobb her en dag. Det var en fin tur! Jeg går ofte på tur alene fordi jeg har litt kvelds- og ettermiddagsarbeid og dermed litt annen arbeidstid enn mange andre. Jeg liker også godt å gå på ski, jobbe i hagen og så vever og maler jeg i perioder.

Mens vi snakker om dette, går døra fra uteområdet opp. Det er «Ole Speider» eller Ole Norland som han egentlig heter, som ankommer butikken og kan fortelle at han har med seg gratis blomster og jord som han vil sette fra seg rett utenfor døra. –Tusen takk! Trenger du hjelp, spør Liv Helene.

– Neida, det går fint, jeg klarer det selv.

– Supert, ta deg en kopp kaffe!

Samtalen er igjen over på kafeen og butikken. – På fredag kommer det 25 elever fra Revheim skole som har et fag som de kaller «Innsats for andre», forteller Liv Helene. – De skal plante ut alle disse blomstene, vaske vinduer ute og inne, steike vafler som de skal dele ut gratis til de som kommer forbi og ikke minst snakke med de gjestene som er inne i kafeen. Dette skaper mange gode samtaler på tvers av generasjoner!

Diakon

– Jeg er utdannet diakon og jobber i Tjensvoll menighet, forteller Liv Helene.

– Diakon-begrepet er beskrevet i bibelen, og det viktigste vi jobber etter i dag, er de fire søylene; Nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.

– Når du ser deg rundt her, så forstår du kanskje at å drive denne nabokafeen og gjenbruksbutikken er et meningsfullt arbeid for en diakon. Her dekker jeg de fire søylene i et og samme arrangement. Og når det gjelder vern om skaperverket, tenker jeg at det hadde vært bra om alle gjorde litt. Mitt bidrag er å være pådriver for denne gjenbruksbutikken.

I tillegg arrangerer vi i Tjensvoll menighet også pilegrimsturer, og vi har aftenbønn der vi bruker Pilgrimsbønnene. Annenhver tirsdag har vi pensjonisttreff med forskjellige temaer. Sist gang hadde vi besøk fra Jernaldergården. Da serverte vi sild, poteter og kålrotstappe. Og apropos servering; det er gratis kakao i kirka til alle 5.-10. klassinger som har lyst til å komme innom etter skoletid. Da spiller vi spill og har det sosialt. Dette er et tilbud til alle skolene i Tjensvoll-regionen. Menigheten har et godt barne- og ungdomsarbeid; vi arrangerer fest på kirke­bakken for hele Tjensvoll med hoppeslott, klatretårn og boblefotball.

Nabokafe og gjenbruksbutikk

– Noe av overskuddet av driften her går til menigheten, forteller Liv Helene. – Alle varene i gjenbruksbutikken er gaver, og de som jobber i kafeen er frivillige. Uten dem hadde det ikke gått! Hvert år har vi en utlodning der noe av inntektene går til Lovsanghjemmet i Thailand, ­kirkens misjonsprosjekt.

Liv Helene trives i kafeen. Hun slår av en prat, og gjør sitt til at folk føler seg velkomne. Denne stemningen kan man ikke unngå å legge merke til. Folk snakker sammen, ler, tuller og i det hele tatt, tar vare på hverandre. En av gjestene kommer og slår seg ned ved bordet vårt: – Dette er blitt et sosialt samlingspunkt her på Tjensvoll, sier Torunn Kvaal Pedersen. – Det er rett og slett blitt en unik møteplass for mange som ellers ville sittet ensomme i hver sin leilighet. Vi får håpe det vil bli en plass for dette konseptet også når de setter i gang med byggeplanene de har for området.

– Ja, det håper jeg virkelig, istemmer Liv Helene. – Vi har kontrakt fram til juni 2027, men vi lever i håpet om at det skal finnes en løsning for å kunne fortsette her, eller i umiddelbar nærhet. Politikerne bør virkelig forstå verdien av dette stedet. Og ikke minst, så håper jeg at enda flere her på Tjensvoll støtter opp og bruker nabokafeen!

Noen som har forstått verdien, er for øvrig Stavanger kirkelige fellesråd, som ga Liv Helene «Frivillighetsprisen 2026» og ukebladet Hjemmet, som hedret stedet med «Årets juletre», noe som ble behørig feiret med fest, marsipankake og fyldig artikkel i bladet.

Vel fortjent anerkjennelse til en dame som brenner for arbeidet sitt, og som sprer mer glede enn hun kanskje selv er klar over!

OM Liv helene:

Hva var din siste kulturopplevelse? Det var en konsert i København.

Hva spiser du helst? Jeg spiser helst sjømat.

Har du en uoppfylt reisedrøm? Jeg har i flere år ønsket å reise til Peru.

Hvilken bok leser du nå? Ufred, av Åsne Seierstad

Hvem er din favorittartist? Ingen spesiell favoritt, men jeg liker de norske damene, som for eksempel Sigrid, Aurora og den nye gruppen Uld.