HILLEVÅG: De aller fleste norske kommuner har såkalte bygdebøker der tettsteder, bygdesamfunn og gårder er beskrevet fra steinalder og fram til i dag. Disse bygdebøkene har ofte detaljerte opplysninger om fødsler, giftermål, barnekull, dødsfall og slektskap. I Stavanger mangler vi et slikt oppslagsverk.
– Det ble for noen år siden tatt initiativ til en digital og interaktiv bygdebok, forteller Brit Sissel Todnem som er leder for Folkeforskningsprosjektet. – «Grunnmuren» er på plass, med en faglig del som historikerne har tatt seg av, og en «folkelig» del som vi alle kan bidra til. Og her trenger vi hjelp fra byens innbyggere!
Søk opp din egen adresse
– Nå har vi gjort det enda enklere å legge inn informasjon, forteller Todnem. – I det digitale leksikonet, kalt «lokalhistoriewiki», er det lagt inn cirka 55 000 adresser. Her kan du søke opp din egen adresse – kanskje finner du ny og interessant informasjon. Eller, du kan legge inn informasjon selv for fremtidige generasjoner. Vi er også på jakt etter bilder, både eldre og dagsaktuelle. Vi hjelper med tekst dersom du har et gammelt bilde liggende, som du ikke vet så mye om.
Siden 2023 er det skrevet artikler om 737 boliger, 258 gårder og 27 næringsbygg.
Det er hjelp å få
Flere historielag i Stavanger har arrangert kurs for å hjelpe folk å komme i gang med å registrere informasjon.
– Dersom man synes den digitale terskelen er litt høy så hjelper vi til, sier Todnem. – Vi tar gjerne imot «papirutgaver» av det du måtte ha og bidra med.
Folkeforskningsprosjektet er et samarbeid mellom historielagene i Stavanger, Rogaland historielag, Universitetet i Stavanger og Norsk Lokalhistorisk Institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket.
FAKTA om Folkeforskningsprosjektet
Er du interessert i lokalhistorie og slektsforskning? Vet du at mormoren din bodde i den-og-den-gadå i Hillevåg eller Tjensvoll giftet seg med morfar og fikk så-og-så-mange barn og jobbet der-og-der?
Slike små historier er en del av Stavangers historie, men er ikke nødvendigvis registrert noe sted. Men nå kan vi alle være med og skrive gards-, slekts- og industri-historie på lokalhistoriewiki.no. Prinsippet er det samme som Wikipedia, nemlig at mange forfattere bidrar med kunnskapen sin.
Hvordan kan du bidra? Du finner prosjektet på Stavanger kommune sine hjemmesider, skriv «Lokalhistoriedugnad» i søkefeltet, velg «Bli med på lokalhistoriedugnad».
Du kan kontakte Rogaland historielag på
[email protected] om du har en historie å fortelje. Vi prøver å sette opp et kurs i siste halvdel av mai.
Historielaget hjelper deg
– Hillevåg historielag har i våre årsmeldinger og på flere av våre medlemsmøter orientert om Folkeforskningsprosjektet, sier Sigmund Hatløy i Hillevåg historielag. – Vi har vist eksempler på bidrag og arbeidsmåter, men dataverktøyet har en høy terskel for mange av våre medlemmer som har en høy gjennomsnittsalder. Derfor har vi oppfordret til skriftlige bidrag i alle slags former, så skal historielaget ordne med presentasjonen i digital form som kan inngå i forskningsprosjektet, dvs i Hetland/Madla - bygdebokprosjektet.
Folkeforskningsprosjektet skal bidra til utbyggings-, eiendoms- og bosettinsghistorien. Det er krevende, men viktig, så historielaget ønsker å bidra så godt vi kan.
