MOSVANGEN: Samtidig som tusenvis av kråker samlet seg i trærne langs stien rundt Mosvannet, samlet folk seg inne på Mostun natursenter. Alle var kommet for å høre om RoGA – Rogaland Grønn Allianse, og for å høre Hauk Are Fjeld sitt foredrag «Hvorfor svikter demokratiet klimaet og naturen».

Eilef Gard, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, ønsket velkommen, og spesielt velkommen til representanter fra Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Spire og Besteforeldrenes klimaaksjon, organisasjonene som har tatt initiativ til å danne RoGA, Rogaland Grønn Allianse.

Tanken er at sammen vil man stå sterkere for å ta vare på naturen vi lever i og av. RoGA skal fungere som en allianse og som et nettverk for et grønt engasjement. 

Faktabasert foredrag

Hauk Are Fjeld er statsviter med master fra UiO om unges engasjement i klima og politikk, har vært med å skrive boken «En klimabok du orker å lese» og er brennende opptatt av klima og natur. For tiden er han i gang med et skriveprosjekt om hvorfor demokratiet svikter klimaet og naturen. I tillegg holder han jevnlig foredrag om klima og miljø på videregående skoler.

Foredraget startet med å peke på de som blir lite hørt, men som likevel blir berørt av beslutninger som tas omkring natur og klima. Av disse kan nevnes framtidens mennesker, barn, dyr, naturen selv. Han viste til studier der det kommer fram at flertallet av befolkningen ønsker å bevare klima og natur, og også ønsker seg politiske tiltak for å få dette til. Samtidig viser andre studier at politikere undervurderer folk på dette området.

Hvorfor svikter demokratiet?

– For politikere kommer ofte kortsiktige mål foran langsiktige tiltak, forklarer Hauk. 
– Og styringspartiene i Norge er på ulike vis knyttet til olje og gassindustrien.

I tillegg trekker lobbyvirksomhet knyttet til politikk, ofte beslutninger vekk fra de langsiktige verdiene som ikke kan måles i penger.

Et annet fenomen er betydningen av sosiale medier. Kommentarfeltene påvirker hvordan folk snakker sammen. – Negative kommentarer om andres politiske meninger gir dobbelt så mange likes som positive kommentarer, forteller Hauk. – Det er mye feilinformasjon om klima og miljø på Facebook, opptil 43 prosent ifølge en studie av «Analyse & Tall»!

Både lobbyvirksomheten og det som kommer fram i kommentarfeltene på sosiale medier kan gi politikerne et skjevt bilde av hva folk flest faktisk ønsker.  De fleste bryr seg om klima og miljø, men snakker ikke så høyt om det.

Disse faktorene er noen av svakhetene i dagens demokrati, men heldigvis stopper ikke foredraget her. 

Hva kan vi gjøre?

– Vi er ikke maktesløse, sier Fjeld og ramser opp utdanning om bærekraft og demokrati, regulere sosiale medier, styrke lokalavisene, offentlig folkeopplysning, regulering av reklameindustrien, økt støtte til folkehøgskolene osv.

I tillegg kan vi lage folkepanel omkring klima- og naturtiltak. Et folkepanel settes   sammen slik at det representerer folk flest. Panelet får anledning til å sette seg grundig inn i problemene de skal uttale seg om, og får fred og ro til å diskutere og komme med forslag til tiltak. I et slikt panel er det ingen korte valgsykluser, ingen lobbyister, ingen kommentarfelt, man ser hverandre i øynene og man får et tydelig mandat om å vurdere klima- og naturhensyn. Erfaring viser at slike folkepanel ofte tar langt modigere valg når de skal foreslå tiltak enn politikere gjør, og tiltakene blir lettere akseptert når de kommer fra et panel som representerer folk flest.

Forskere som arbeider med demokrati og klima- og naturbevaring trekker ofte folkepaneler frem som den viktigste løsningen

– Vi må tenke stort, være kreative, forstå at alle kan bidra og tro at sammen kan vi få til det vi ønsker, sier Fjeld.  – Demokratiet i Norge fungerer allerede ganske bra og vi bør bruke ytringsfriheten og organisasjonsfriheten vår til å stå opp for framtiden.

Sånn at vi kan fortsette å kunne gå langs Mosvannet en fin vårkveld og høre på alle kråkenes «kra kra» høyt oppe i de majestetiske trærne.