En svært liten, men betydningsfull bit av gull funnet på Jæren. Foto: Kidane Fanta Gebremariam, Arkeologisk museum, UiS
Kjetil Særheim har vært mye ute og lett etter gjenstander med metallsøker i området rundt familiegården på Klepp. Området er rikt på historie, og særlig ett gullfunn i 1897 er sagnomsust. Da ble det funnet 16 såkalte “gullgubber”, små, tynne gullplater med menneskefigurer på, i samme område.
Universitetet i Stavanger (UiS)– Den dagen jeg var ute fikk jeg en magefølelse på at jeg burde undersøke et spesielt område, selv om jeg har undersøkt det samme området i over fire år. Jeg gikk bort, og idet jeg sveipet metallsøkeren over hørte jeg et veldig svakt pip, sier Særheim. Plutselig stod han med det han forstod måtte være en gullgubbe i hendene. – Jeg måtte sette meg rett ned, tenkte “det kan ikke stemme, det kan ikke stemme”. Den var så liten og så skjør. Dette puslespillet – kan denne lille biten passe inn og gi oss ny forståelse av historien her? Sjansen for å finne noe slikt er jo som å vinne i lotto, sier Særheim. Vitner om et maktsenter
Professor i arkeologi ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, Sigmund Oehrl, mener funnet er sensasjonelt. – Gullgubben er fra yngre jernalder, mellom 500 til 800 år etter Kristus. Gullgubber stammer ofte fra datidens maktsentre og blir funnet i storhaller. De har trolig blitt lagt ned i disse hallene som del av en rituell handling av en maktelite. Om vanlige mennesker noen gang fikk se disse gullgubbene, er tvilsomt, sier Oehrl.
De 16 gullgubbene fra 1897 ble funnet av en bonde, og detaljer om funnstedet har vært uklart.
– Med det nye funnet har vi nå en mer konkret lokalisering. Det gir oss et viktig utgangspunkt for videre undersøkelser. Det ville være av stor betydning dersom vi til slutt kunne påvise spor etter en slik hall, sier Oehrl, som legger til at hele området er av stor arkeologisk betydning. Området kalles allerede et "akropolis" på Jæren av arkeologer, fordi det er oppdaget flere store gravhauger med spektakulære funn, i tillegg til et ringformet tun. Oehrl mener en eventuell storhall vil vere en del av et veldig spesielt kulturlandskap. Første gullgubbe i Rogalands eie
Siden det på slutten av 1800-tallet ikke fantes noe arkeologisk museum i Stavanger, ble funnet overtatt av Universitetsmuseet i Bergen.
– Dette blir dermed den aller første gullgubben i vår eie, og det er helt fantastisk. Nå håper vi å få stilt ut funnet raskt, sier museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Gullgubber finnes kun i Skandinavia. Av de rundt 4000 gullgubbene som er kjent, stammer kun rundt 50 fra Norge, og disse kommer fra få funnsteder – i Østlandet, Midt-Norge og Lofoten. Fra Rogaland og hele Vestlandet finnes det bare de 16 fra Hauge, funnet i 1897. – Kan få stor betydning for kunnskapen om fortiden
Rogaland fylkeskommune er førstelinjekontakt ved arkeologiske funn gjort av privatpersoner. Fylkeskommunen trekker fram at funnet er et godt eksempel på hvordan metallsøk bør foregå.
Alle gjenstander fra før 1537, og mynter eldre enn 1650, er statens eiendom og skal leveres inn. Fylkeskommunen er første kontaktpunkt for slike funn, før gjenstanden sendes videre til Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger for katalogisering, konservering og magasinering. Har du gjort, eller mistenker at du har gjort, et arkeologisk funn ved metallsøk eller på annen måte, kan Rogaland fylkeskommune kontaktes på [email protected].