HILLEVÅG: Vi vender blikket oppover og beundrer de høye, flotte bøketrærne ved Frida Hansens hus. Trepleier Falke Omdal bøyer seg ned, skraper vekk litt rusk og rask og viser oss at treet er angrepet av en aggressiv sopp.
– For 20-30 år siden hadde man kanskje felt disse trærne på grunn av soppen, sier han. – Felling av trær skjedde i langt større skala enn i dag. Nå handler det mer om pleie og bevaring, litt «vente og se». Mange gamle trær kan stå lenge med sykdom og sopp og ikke all sopp gjør skade på treet. I dag er det stadig mer allment akseptert at trær har en verdi. – Trærne leverer såkalte økosystemtjenester, forklarer Omdal. – Og de er med på å opprettholde et biologisk mangfold, her trives fugler, insekter og biller. Vi ser en kollektiv bevissthet omkring trær, folk bryr seg om trær og er raskt ute med aksjoner dersom bytrær står i fare. Trær har jo også en estetisk verdi. Tidligere var grøntområder i byen langt mer «striglet» enn de er i dag. – Nå får busker og trær vokse mer naturlig og vi fjerner ikke så raskt det vi ser som «utskudd» og uorden, sier Omdal. – Men innen rimelighetens grenser, selvsagt. Vi skal minimere risiko der det er nødvendig. Felles for mange trær– Gamle trær har en langt større verdi enn unge trær, fortsetter han. – Det felles etter min mening for mange gamle trær i forbindelse med vei- og boligutbygging. Selv om gamle trær blir erstattet, er dette ofte ikke tilstrekkelig for å kompensere for tapet av et stort, gammelt tre. – Det kan ta hundre år eller mer å bygge opp igjen de samme verdiene. Samtidig er den gjennomsnittlige levetiden for nyplantede trær i bymiljø ofte relativt kort (34 år). Det betyr at også erstatningsplanting kan ende med et langsiktig tap dersom de nye trærne ikke får gode nok vekstforhold og mulighet til å utvikle seg. I tillegg kommer tapet av biologiske og økologiske verdier. Mange av disse utvikles først når trærne blir gamle. Det kan se pent ut når nye trær plantes, men det plantes ofte for tett, noe som går ut over trivselen til treet. Grøntdrag
Vi rusler oppover mot sykehuset på Våland, et av bydelens grøntdrag. – Her har kommunen en gylden mulighet til å omskape området til en stor park, det er mange gamle trær her som bør bevares, sier Omdal. – Den største trusselen mot trær er nok utbygging av vei og nye boliger. Alt som skjer innenfor treets rotsone skader treet. Selv om vi ikke liker at trær felles, er det av og til nødvendig. – Vann- og avløpssystemene i mange bydeler i Stavanger må fornyes. Da handler det om å trå varsomt med store gravemaskiner og unngå å skade røtter. Men av og til er det ikke til å unngå at trær må felles i slike tilfeller, dessverre. Og når gamle trær ikke kan bevares, er det viktig å ha en klar plan for hvordan tapet skal håndteres. Førsteprioritet bør alltid være å unngå tap der det er mulig. Deretter må det være en målrettet strategi for tilstrekkelig erstatning, slik at man over tid bygger opp igjen verdiene som går tapt.
Skjønner innbyggernes engasjement
HILLEVÅG: Hillevåg er en bydel som er fattig på grøntarealer og det er spesielt få trær i området rund Kvalaberg. – Det er utfordrende å plante nye trær i dette området på grunn av mange såkalte «grå areal», altså asfalt og betong, sier Anine Bang Larsen, rådgiver i Idrett og utemiljø i Stavanger kommune. – Det er imidlertid satt av midler til treplanting i Stavanger og Hillevåg er et prioritert område.
– Når vi planter nytt forsøker vi å velge trær som passer til omgivelsene, forteller hun videre. – Når vi er nødt til å felle trær kan dette handle om hensyn til infrastruktur under bakken og sikkerhet. Men vi står overfor mange utfordringer både når det gjelder trær og grøntområder generelt. Tett bebyggelse gjør det vanskelig å skape grønne lunger. Og det er ingen tvil om at bussveien i Stavanger skaper utfordringer, mange trær må dessverre felles og det er beklagelig. Vi skjønner innbyggernes engasjement, ingen liker at «det grønne» forsvinner. Og trær representerer ofte en historie. – Vi tar gjerne imot innspill fra innbyggerne, både forslag og meninger er velkomne. Send gjerne en e-post til [email protected]
