BEKKEFARET: På en sensommerdag i ­Stavanger varter værgudene opp med hele reperto­aret: Sol, overskyet, regn og vind. Men i Våland koloni­hage kneiser stokkrosene stolt en halv meter over alle andre og ringblomstene lyser som tusen soler. I drivhuset til Aud Jorunn Hakestad er vi omgitt av tomater i mange fasonger, et svakt rødskjær vitner om snarlig modning.

– Våland kolonihage ble etablert i 1917 og har i dag 127 parseller, de aller fleste med hytte, forteller styreleder Hans Woldmo. Sammen med styrets kasserer Vigdis Jonsdatter tar han bydelsavisen med på en runde som skal ta flere timer. For her var det vanskelig å rive seg løs!

Venteliste
Interessen for kolonihager er økende og de fleste sitter kanskje med et inntrykk av at ventetiden kan bli lang, som i mange år. – Det er umulig å si hvor lenge man må vente for det er flere årsaker til at eiere velger å selge, det kan handle om mangel på tid, alderdom og sykdom eller at man ganske enkelt flytter fra Stavanger, sier Woldmo. – Mange parselleiere har vært her lenge, de to eldste i 54 år. Og gjennomsnittsalderen ligger nok på 60 +. Det er dessuten lov å overføre parsellen til neste generasjon.

Og du skal ikke lenger enn til Sandnes før du må selge for kolonihagene i Stavanger er forbeholdt kommunens innbyggere. – I dag har vi cirka 150 på venteliste, det er vanskelig å anslå et eksakt antall år på venteliste, sier Woldmo.

De fleste parsellene er på 250 kvadratmeter og mange har drivhus i tillegg til hytta. Prisene varierer og i prinsippet kan man aldri få mer igjen for parsellen enn maksprisen på 305 000 kroner. – En parsell kan aldri bli et spekulasjonsobjekt, påpeker Woldmo. 
– Og nye «innbyggere» i hagen velges ut ifra strengt demokratiske prinsipper. Her er alle katter grå.

Matauk og blomster
Vi tar turen innom Aud Jorunn Hakestad som har hatt sin parsell siden 2009. Den er velfrisert og frodig med en miks av matauk og vakre blomster. Her er det både potetåker og bærbusker og hun er ekstra glad i georginer. – Hagen er blitt til litt etter litt, sier hun, og viser oss rundt. – Jeg liker struktur og linjer og har lagt vekt på å få ting litt opp i høyden ved å bruke kasser. Men etter at jeg ble pensjonist for to år siden har jeg bedre tid så kanskje forsvinner noen av kassene. Plantene har det best i ordentlige bed.

Aud Jorunn bor bare et steinkast unna og er i hagen så godt som hver dag i vekstsesongen. Av og til overnatter hun i den koselige hytta. Hun starter sesongen med å så inne i januar og så går det slag i slag utover våren. – Vannet slås på rundt påsketider så da er vi i full gang med så mangt, sier hun. 
– Så skal man jo forvalte det man sår og høster, rips og solbær gir saft og syltetøy. Tomater, chilli og paprika fra drivhuset setter en spiss på hverdagsmaten.

Brunsneglene …
Aud Jorunn og de to styremedlemmene er enig i at det er mindre brunsnegler i år. – Her gjør vi en felles innsats, sier Woldmo. – Alle må bidra med å legge ut sneglekverk som styret skaffer til veie. Og langs stiene henger det små sakser på påler, her må man bare klippe i vei!

Frodig, velstelt og vakkert
– Det er fire kolonihager i Stavanger, opprinnelig ble kolonihager ansett som «mat­auk for ubemidlede» og i mange år var det faktisk en utfordring å få nok kjøpere, forteller Woldmo.

Våland kolonihage er utvilsomt veldrevet, her er det frodig, velstelt og vakkert uten å være striglet. Naturen har fått et visst spillerom, blomster sår seg selv, også i det «uryddige» oppstår det vakre! Hagen sper på inntektene ved å leie ut hagehuset som kan ta inntil 60 gjester og hver søndag i sesongen (frem til 1. oktober) serveres det kaffe og vafler i hagehuset, inne som ute.

Dersom du ønsker mer detaljert informasjon om kolonihagen og hvordan den drives, se 
www.vaaland-kolonihage.no