HILLEVÅG: «Halvannen time sørvest for Chicago ligger det et veikryss, ti hus og en kirke. Dette stedet heter Stavanger». Det kan vi lese på bloggen til fotograf Lars Idar Waage, født på Kvitsøy, men bosatt i Hillevåg. I ti år har Stavanger, i staten Illinois, vært en del av hverdagen hans, på godt og vondt kan man kanskje si. Gikk du en tur i Byparken, ved Breiavannet, sommer og tidlig høst, fikk du kanskje med deg utstillingen hans, «Et annerledes Stavanger».
Lars Idar har hatt flere arbeidsgivere i årenes løp, alle med foto som fortegn. Det startet hos FotoKnudsen etter videregående, der hele lønna gikk til fotoutstyr. Senere ble det Stavanger Foto, Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad. I dag er han ansatt hos Hike Kommunikasjon. Men det lille tettstedet i Illinois, ikke større enn at det tar et par sekunder å kjøre forbi, har tatt mye oppmerksomhet i mange år. Her våknet dokumentarfotografen i Lars Idar.
Stavanger, Illinois, på kartet
– Jeg ble ganske enkelt fasinert av historien til Stavanger. Man kan anta at noen av de som utvandret til Amerika ville markere hvor de opprinnelig kom fra, og dermed dukket Stavanger opp på kartet. Jeg ble oppmerksom på denne historien i 2005, men det skulle ta mange år før den ble publisert, først som en lengre artikkel i Stavanger Aftenblad i 2020.
Bygge opp ny tillit
I årenes løp har prosjektet blitt lagt i skuffen, og tatt opp igjen. – Da jeg for alvor bestemte meg for å jobbe videre med prosjektet var det gått to og et halvt år og mye hadde endret seg i Stavanger. Folk hadde flyttet, gått bort – jeg måtte starte på nytt og bygge opp ny tillit. De to siste årene er prosjektet utvidet med en rekke nye bilder.
Lars Idar har stilt ut prosjektet i fire museer/gallerier i USA: Norsk Museum i Norway, Illinois. Vesterheim Museum, Decorah, Iowa. Norway House, Minneapolis, Minnesota samt Trygve Lie Gallery, New York.
Jakten på penger
Selv om Lars Idar har oppnådd noe som for mange fotografer forblir en drøm, handler det også om den lite glamorøse jakten på penger. – Ja, det ligger enormt mye arbeid bak hver utstilling, USA er dessuten et kostbart reisemål og en del er betalt av egen lomme. Jeg har fortsatt mulige utstillere/galleri som ønsker å vise bildene mine, men de er ikke betalingsvillige i stor nok grad. I tillegg bruker jeg mye tid på søknader om stipend og annen form for støtte, det er arbeidskrevende og konkurransen er stor så avslagene har vært mange. Men jeg er allikevel stolt over det jeg har fått til med dette prosjektet, og har lært enormt mye. Så får vi se om det kan leve videre eller om jeg lar meg fange av noe helt annet.
Akkurat nå ligger «Et annerledes Stavanger» kanskje i skuffen, men lever allikevel videre gjennom foredrag, også aktualisert av Stavangers 900-års jubileum og markeringen av de første utvandrerne fra Stavanger.
