HILLEVÅG: Store, fargesterke akrylmalerier sto i sterk kontrast til regnet og mørket en ettermiddag i januar. Hos Galleriet på Hillevågsveien var det nesten publikumsrekord, rundt 70 personer hadde tatt turen til utstillingsåpning med Arnvid Aakre. Kunstneren hadde invitert med seg Cecilie Leganger som trakterer det for de fleste ukjent instrumentet Theremin. Det ble i sannhet en spennende ettermiddag for både øyne og ører.
Arnvid Aakre er kanskje ikke en allment kjent kunstner. Til det har han for mange år i eksil, og han har på mange måter unndratt seg offentligheten ved å unngå å ha utstillinger. – Jeg har ikke hatt lyst, så enkelt er det, sier han til bydelsavisen. – Jeg vil ha min frihet og vise kunsten min under riktige omstendigheter. De fant han hos Gunnar Tønnessen i Galleriet. Hoppet avAakre er født i Norheimssund i Hardanger, men er nå bosatt i Tananger. Godt etablert på 80-tallet hoppet han av det som han beskriver som den vestlige og navlebeskuende kunstkarusellen og flyttet til Egypt der han ble værende i 14 år. – Jeg ønsket å utvikle et friere og mer kompromissløst kunstnerisk uttrykk – uten et ensidig vestlig perspektiv, og uten kommersielt eller kuratorisk press, skriver han på nettsiden sin. Men han hadde allerede rukket å markere seg på den norske kunstarenaen, han hadde sin første separatutstilling i 1983 og ble knappe to år senere offisiell utstiller under Molde Internasjonale Jazzfestival. Han har samarbeidet med en rekke, norske kunstnere. I flere år jobbet han sammen med en gruppe kunstnere, fotografer og arkitekter i det norske Hatshepsut-prosjektet med støtte fra Unesco i Paris. Tilbake
Nå er han imidlertid klar for å vise seg frem etter å ha brukt de siste 30 årene på å utvikle nye uttrykksformer. – Jeg ser på kunstneren nesten som en arkeolog som graver stadig dypere. Gjennom kommende utstillinger og kunstprosjekt både internasjonalt og i Norge ønsker han å formidle en ny helhet i kunsten sin. Utstillingene han nå går i gang med varierer mellom analoge og digitale malerier, videokunst og tverrfaglig samarbeid med musikere. Én samarbeidspartner er altså Cecilie Leganger (kjent for de fleste som tidligere håndballkeeper) med sin Theremin og det var noe magisk over fremføringen der hendene løp over usynlige tangenter i, ja, løse luften. Du kan se utstillingen til og med 20. februar. https://arnvidaakre.com
