BEKKEFARET: En tom balløkke og en nedlagt barnehage ­danner funda­mentet for den nye felleshagen i Bekke­faret. Denne ­historien startet med en pallekarm med hvitløk senhøsten 2023 – ja for hvitløken må i ­jorden om høsten. Nå kan Frivillig­sentralen se tilbake på to ­sesonger med et stadig større utvalg grønnsaker, urter, trær og bær­busker. Og inne i barnehagen snekres det hver uke, med tiden skal enda flere pallekarmer og møbler fylle den åpne plassen.

– Dette er et område som ingen egentlig vet hva som vil skje med, eller når, sier Nina Tunge-Kvamme som er leder for Hillevåg frivilligsentral. – Men det betyr jo ikke at området behøver å ligge brakk. Vi har lyst til å utnytte det så lenge vi kan, kommunen sa ja, og alt vi plasserer ut kan flyttes.

Aktivisere og inspirere

Et tilfeldig møte mellom Nina og snekker Ketil Dybvig resulterte i nye ideer og stort engasjement. – Målet med felleshagen er å aktivisere og involvere beboerne i bydelen, sier Nina. – Og vi har allerede faste frivillige som bidrar i hagen. Det er viktig å understreke at dette ikke er en hage som skal mate bydelen, hagen skal først og fremt engasjere og inspirere. Her kan man komme for å smake og lære, men det er selvsagt fullt mulig å ta med seg urter og grønnsaker hjem til middagen.

Samarbeid med skolen

Nina og Ketil hadde lyst å engasjere Ullandhaug skole – noe skolen var positiv til. To dager i uken møtes åtte elever fra åttende og tiende klasse i den nedlagte barnehagen, sammen med Ketil får de seg et par timers teoretisk friminutt.

– Jeg skal ikke være lærer, sier Ketil. – Målet er at vi skal jobbe sammen, fra ide til ferdig produkt. Målsettingen har hele 
tiden vært å lage møbler og annet «inventar» til felleshagen, vi ønsker å lage noe unikt, noe som skaper identitet. Og her lærer elevene både med hodet og hender. Man behøver ikke sitte bak en pult for å lære matematikk, geometri, materialforståelse, design og estetikk. Håndverk har mange kvaliteter, å lage noe er verdifullt.

Brukermedvirkning

– I felleshagen er brukermedvirkningen reell, sier Nina. 
– Frivillige bestemmer beplantingen i fellesskap med Frivillig­sentralen. Ungdommene som bygger setter tydelig preg på det de bygger, ikke bare som arbeidskraft, men som medskapere. Vi har sett hvordan hagen raskt ble benyttet av de som tar en snarvei, de som setter seg ned for en prat med en nabo, mødre på trilletur og den lille broen over overvannsgrøften ble tatt i bruk fra dag én. Vi håper vi kan skape en møteplass som fremmer folkehelse og livskvalitet for hele bydelen, i tråd med kommunens mål om trivsel og aktivitet i nærmiljøet.