Hillevåg: – Hver dag åpenbarer det seg et nytt maleri i stuen vår, forteller Stine Strand. Vi er på besøk i niende etasje i «Høyden», Hillevågs høyeste blokk. Selv på en gråværsdag er utsikten fra de store vinduene formidabel. Roger og Stine Strand er et av mange pensjonistpar som har valgt leilighet foran enebolig.
ANNE-TRINE BENJAMINSEN
[email protected]
– Jo, vi ville betale for utsikt, sier Roger Strand, for det har vi ikke vært bortskjemt med tidligere. – Derfor var «Mitt Hillevåg» et ganske åpenbart valg.
De nye blokkene i området ruver ganske godt på hver sin side av jernbanelinjen og området vil nok forbli en byggeplass i enda noen år.
Vurderte ikke andre bydeler
Paret har i årenes løp bodd på Sola, Forus og Sunde, men flyttet i 1991 til Svend Foyns gate i en tomannsbolig på 180 kvadratmeter. Tomten var på romslige 370 kvadratmeter. Dette blir store tall sammenlignet med en blokkleilighet på drøye 80 kvadratmeter, hagen er erstattet med en veranda.
Var Hillevåg et åpenbart valg når ny bolig ble vurdert?
– Vi tenkte overhodet ikke på andre bydeler, kommer det unisont. – Nå har datteren vår dessuten overtatt boligen i Svend Foyns gate, barnebarna sogner til barnehage og skole på Kvaleberg så vi bor jo i grunnen midt i smørøyet, sier Stine.
Hillevåg har alt!
Hillevåg har alt! Det er blitt selve mantraet for bydelen, i alle fall når bydelsavisen spør – og det gjør vi ofte. – Det er i grunnen bare tannlegen som tvinger oss til sentrum, sier Roger. – Ja, og de kulturelle tilbudene da. Men ellers har vi jo alt, et godt utvalg butikker, frisør, treningssenter, kaféer, fastlegen – og vi må ikke glemme byens beste indiske restaurant, Zaika, bare noen minutter unna.
Såpass høyt opp og med en relativt liten veranda, er hagen et bittelite savn? – Nei, sier Stine kontant. – Så lenge vi har verandaen, som snart blir «innglasset», er vi fornøyd. Vi har benker på fellesområdene og det er planlagt en park på 2 – 3 mål.
– Og så er det Sørmarka, Godalen, Vannassen, Gandsfjordruta og Mosvannet, sier Roger. – Det er enkelt å komme seg ut på tur.
Men de er skuffet over kommunens sendrektighet når det gjelder Hamnevika. – Her ligger det et flott friområde som bare venter på å bli utnyttet, sier Roger. – Det hadde betydd mye for nærmiljøet.
Strikkekafe og quiz
Mange nye blokker har fellesrom og «Høyden» er ikke noe unntak, etter hvert ble det etablert en strikkekafe. – Jeg begynte å strikke etter at jeg ble pensjonist, forteller Stine, som er blitt en del av strikkegjengen. – Ja jeg ble til og med årets strikker i fjor, men det var nå mest på grunn av produktiviteten.
Strikkekaféen samler 15-20 naboer annenhver mandag og det er damene som strikker. Men på månedens quizkveld kommer både herr og fru, forteller de. Og med litt vin i glasset er det utviklet nye bekjentskap, sier Roger.
Selv sitter han i styret for sameiet, en kilde til frustrasjon vil nok mange si. Men å engasjere seg skaper også tilhørighet.
– Ellers treffes jo folk mest i heisen, sier Stine.
Vi tipper beboerne i «Høyden» er en relativt homogen gruppe mennesker? – Dette er nok ikke primært et investeringsobjekt for unge mennesker og barnefamilier, men vi har i alle fall funnet oss svært godt til rette her. Det er Stine og Roger enig i!
