HILLEVÅG: Er det mulig å drive galleri langs den trafikkerte Hillevågsveien? Kjøper folk kunst når åpningstidene er begrenset og det bare unntaksvis dukker opp en lokal kunstner? Kjøper folk i det hele tatt kunst? Gunnar Tønnessen har drevet kunstgalleri i 35 år og har svar på det meste. Den ukuelige optimisten tror områdereguleringen kan komme til å spise ti meter av lokalet han leier, men han er i grunnen like blid!
anne-trine benjaminsen
[email protected]
I ti år har Gunnars galleri med det betimelige navnet Galleriet hatt tilholdssted i Hillevågsveien 18. Gunnar og kunsten har i årenes løp beveget seg fra Madlaveien, Pedersgata og Rosenberggata før han endte opp i Hillevåg. – Dersom jeg mister dette lokalet vet jeg ikke om jeg orker en ny runde, sier han.
Vi tror ikke helt på det.
Hobby
Galleriet har hele tiden vært en hobby ved siden av jobb i olja, men de siste tretten årene er det pensjonisten Gunnar som har drevet Galleriet. For ganske mange år siden hadde distriktet over 200 bedriftskunstforeninger og interessen for kunst var stor. – Folk kjøper lite kunst nå, sier han, i alle fall ikke yngre mennesker – definert som «de under femti».
For godt voksne har muligens veggene fulle, kanskje delvis som et resultat av de mange bedriftskunstforeningene. Og
de over 60 flytter i leilighet med begrenset veggplass og det er renter og prisvekst. Da selges det naturlig nok mindre kunst.
– I fjor solgte jeg forresten til tre bedriftskunstforeninger, sier han. For noen år siden talte kundelisten 40.
Ingen kompromiss
Galleriets salgstall har gått opp og ned som en jojo. – Salgsutstillingen med Svein Tang Wa i 2021 har kanskje vært min største suksess, jeg tror det kom over 200 på åpningen. Det kan like gjerne komme ti og ingen ting blir solgt.
For Gunnar inngår ingen kompromiss. Han har i alle år hatt et samarbeid med Galerie Moderne i Silkeborg, et av Skandinavias største galleri for moderne kunst. De som har kjent Gunnar noen år er også blitt kjent med COBRA-kunsten og fikk utvidet horisonten med Corneille, Karel Appel og Asger Jorn – for å nevne noen. Av norske navn har Håkon Bleken og Kjell Nupen hengt på Galleriets vegger. Han har aldri gjort det lett for seg og velger alltid kvalitet foran antatt lokale bestselgere.
Men noen sprell er det blitt. Som en utstilling med kinesiske kimonoer fra 1800-tallet og de håndlagde gitarene til John Josefsen, mest kjent kanskje som keramiker.
Mange kjekke folk
Han sier han ligger og svever på balansen, regnskapstallene er like ofte røde. – En hobby vil alltid koste noe, sier Gunnar, jeg har aldri hatt store ambisjoner om å tjene så mye på galleridriften. Så hvorfor drive galleri når så mange piler peker nedover, både inntekt og interesse? – Fordi jeg treffer så mange kjekke folk, kommer det med sedvanlig entusiasme. – Jeg treffer mennesker som er genuint interessert i kunst og interessante kunstnere – både norske og internasjonale.
Og så er det den lojale vennekretsen som to ganger i uken slår seg ned i de svarte skinnmøblene i Galleriet. På «bakrommet» hos Gunnar er det kaffe, litt søtt og god gang på drøset!
