«Alltid beredt», heter det i speiderbevegelsen. For Ole Norland tipper vi «Alltid til stede» er minst like beskrivende. Han sier han foreløpig har to frihelger frem til St. Hans, ukedagene er belagt fra januar til jul mens anleggsgartneren må skulke innimellom. Men så har han da også eget firma.
anne-trine benjaminsen
[email protected]
Veien inn i speiderbevegelsen gikk gjennom hans kone Helen som fikk ham til å melde overgang fra Røde Kors til KFUM-KFUK speideren. Vi tror neppe han måtte lirkes over. Alt som smaker av friluftsliv – ja det faller i smak hos Ole.
En samtale med Ole handler for det meste om Uburhedleren KFUK-KFUM speiderne og speiderbevegelsen generelt. Og tro nå ikke at Ole en gang har vært Stifinner eller Rover. Han vokste opp som en slags speider i fri dressur. – Hver sommer flyttet storfamilien til Moi der far kom fra, forteller han. – På gården var friheten grenseløs, jeg forsvant lørdag morgen med fiskesnøret i lomma og utforsket naturen på sykkel eller til fots.
Etter som årene gikk antok friluftsinteressen mer organiserte former og Ungdommens Røde Kors ble valgt, etter hvert Hjelpekorpset. – Jeg har alltid vært interessert i redningsarbeid og var fornøyd med å kunne velge Sivilforsvaret da Forsvaret ikke hadde plass til alle de potensielle rekruttene.
Travel hverdag
Klatring har også vært en dominerende interesse og i tillegg til speideren bruker Ole flere ettermiddager i uken på Uburhedleren fjellsport som tilbyr klatring i Tastarusta idrettshall og Sørmarka Arena. Ukedagene er dermed en konstant slalåm mellom disse to hallene og speiderhuset på Tjensvoll. Selv bor han på Tasta, forteller at han egentlig er Hinnagutt, men har bodd både på Mariero og Tjensvoll. – Men nå ønsker vi oss tilbake til Tjensvoll, forteller han. – For Tjensvoll har alt.
Ole var den som i sin tid startet Tjensvoll speidergruppe, men speiderlivet hans har en nokså mangfoldig bakgrunn og vi beveger oss mellom bydeler og årstall i høyt tempo. – Det har vært en haug med forskjellige speidergrupper i Stavanger, forteller Ole. – Og Rogaland har nesten en fjerdedel av speiderne i Norge. Kanskje har dette sammenheng med det gamle ‘bibelbeltet’ som la grunnlaget for mye speiderarbeid. Vi har et høyt aktivitetsnivå i Rogaland speiderkrets, tror ingen andre kan måle seg!
Speiderhuset
I 2013 flyttet Uburhedleren inn i speiderhuset på Tjensvoll som de leier av Stavanger kommune og her holder 65 speidere til. Huset har en interessant historie, de første leietakerne var gamle Stavanger Radio på 50-tallet. I tussmørket en gråværsdag i januar ser det ut som vi plutselig har havnet langt inni skogen, og huset og tomten er et yndet sted for skoler og barnehager. – Vi vil gjerne ha et åpent hus og stiller bålpanner, ved og toaletter til disposisjon, forteller Ole. – Helt fri for innbrudd og tyveri har vi ikke vært, men vi strekker oss lang for å opprettholde et tilgjengelig hus.
– Akkurat nå gleder han seg over
150 000 kroner fra Sparebankstiftelsen, pengene skal gå til oppgradering av blant annet kjøkkenet.
«Ring Ole»
Speidere sitter ikke bare bøyd over knutene sine dersom noen fortsatt skulle tro det. I tillegg til utallige spennende friluftsaktiviteter bidrar de med stort og smått i lokalmiljøet, både på Tjensvoll og ellers i distriktet. Når noe skal rigges er løsningen ofte «ring Ole». Da kommer Ole med et knippe speidere som løfter på plass bord og benker, rigger scener, de arrangerer Vinterlys, hjelper til med Trolljeger og Tour de Fjords og fjellsportlaget bidrar til ‘Barnas sommer’ i regi av kommunen. For å nevne noe. – Speiderne har et viktig samfunnsoppdrag, vi ønsker å bidra i lokalmiljøet, sier Ole.
Oles kone Helen jobber i Rogaland speiderkrets og om ikke Ole selv er oppvokst i speideren så var de to døtrene speidere fra unge år. Det må i sannhet kalles et speiderliv? – Joda, ikke spør meg hva som sendes på TV og Netflix og sånn, sier Ole. – Men nyhetene får jeg stort sett med meg.
Og nå er det ryddet plass til et barnebarn!
Sommerferie er speiderleir
Og ferie, får han det med seg?
– Døtrene mine ga meg en tur til Island i 60-års gave i fjor og i 2014 feiret jeg nyttår i London. Romjulen ble tilbragt i hytta på Gilja. Men sommerferie kan like gjerne være en speiderleir og årets sommerferie er Landsleiren på Gjøvik. Når det er sagt, jeg stikker av når jeg kan eller har lyst. Gjerne med fiskestang!
– Men å reise … jeg reiser jo en del både i inn- og utland, sier Ole. Et internasjonalt nettverk av speidere bygget opp over mange år står klar med en seng hvor han enn kommer.
Ole kommer stadig tilbake til gleden ved å være speiderleder og som studieleder for speiderkretsen i Rogaland har han mange spennende helgekurs og nær sagt alt mulig annet på programmet. Det handler om å få unge mennesker til å føle seg fortrolig med naturen, om kunnskap og selvstendighet. – Det er en glede å sende barn og unge på tur, og i speideren får en unik lederopplæring på kjøpet, mener Ole. – Det er kanskje ikke godt nok kjent.
For i en gjennomdigitalisert hverdag er konkurransen om barns oppmerksomhet stor og det er vanskelig å slippe til i media, generelt anses kanskje speideren for å være en litt gammelmodig aktivitet. Allikevel, Ole er stadig på reisefot i Norge der speiderkretsene strekker seg fra nord til sør og mange er de som tar imot Ole som også har et opplæringstilbud for voksne speiderledere – som for eksempel leirlivkurs. Og det hadde vi kanskje hatt behov for noen og enhver når myndighetene stadig minner oss på den vanndunken og de knekkebrødene vi må få orden på i kjelleren.
Om ole:
Hva var din siste kulturopplevelse?
Byfesten i hagen til Kristian Arntsen i august i fjor. Et fantastisk arrangement.
Hvem ville du gjerne sitte ved siden av på en lang flyreise?
Robert Baden-Powell, grunnleggeren av speiderbevegelsen.
Hva er favorittmaten din?
Kinamat, gjerne den jeg lager selv. Men også fisk!
Hvor ville du gjerne reise dersom tid eller penger ikke hindret deg?
Tilbake til Svalbard eller Island. Ekspedisjonene til Hurtigruten høres også spennende ut.
Hvilken bok leser du nå?
«Under tigerens klør» av Wilbur Smith
