mellom jobb og hobby, sier skomakersvenn Lisa Maria Sundvall. I Hillevågsveien 18 kan du få reparert sko på ymse vis, men aller helst liker denne skomakeren å pusse opp – eller re-designe – sko. Ikke den mest lukrative enden av skomakerfaget, skjønner vi.
ANNE-TRINE BENJAMINSEN
[email protected]
Lisa, født og oppvokst i Sverige, har en variert bakgrunn. Å bli skomaker var ingen barndomsdrøm. Hun flyttet til Stavanger i 2010, er utdannet make-up-artist, men fikk etter hvert erfaring fra både klesbutikk og limousin-service. – I 2017 kom jeg imidlertid inn på Handtverksakademien i Stockholm etter en kort læreperiode hos en skomaker, og takket ja til plassen, sier Lisa. – Men lengselen «hjem» til Norge ble etter hvert stor, for i Stavanger hadde jeg truffet mannen i mitt liv.
Lærlingeplass i Tromsø
Dermed ble alle planer snudd på hodet, men livet til Lisa og Kim skulle også ta en dramatisk vending. – Jeg fikk lærlingeplass i Tromsø og trivdes godt, jeg er selv fra Luleå i Nord-Sverige. Lærlingetiden er lang, opptil fem år, men Lisa fikk godkjent noe av tiden i Stockholm og så for seg et noe kortere opphold i Tromsø. – Kims sykdom som ble oppdaget i 2014 tok imidlertid en alvorlig vending og det ble utfordrende år før han døde i 2019, forteller Lisa. – Vi kjempet sammen, for mitt svennebrev og mot hans sykdom, da jeg sto med svennebrevet i hånden i 2021 skjønte jeg det knapt.
Krevende bransje
Lisa åpnet etter hvert sitt eget verksted i Hospitalgata i Stavanger, men gikk konkurs etter 11 måneder. – Dette er en krevende bransje, men jeg hadde ikke lyst til å gi opp.
Det var imidlertid utfordrende å ta en pause for hvordan finne lagerplass til maskiner og utstyr som har stått på 200 kvadratmeter. Det krevde gode venner og hjelpende hender. Men i fjor høst var hun på plass i Hillevåg.
Avanserte reparasjoner og re-design
Det romslige verkstedet i H18 lukter lær, sko og alt mulig annet som en ufaglært ikke helt greier å definere – og rommet er en fryd for et nysgjerrig øye. Maskinparken ser stor ut, men er ikke stor nok, ifølge Lisa.
– Materialer og maskiner er
dyrt, forteller hun, men det
er en smertegrense for hva jeg kan ta betalt. Derfor har hun to deltidsjobber, på lageret til SUS og hos det lokale firmaet Litlestøl – det lille ville AS lager hun marmelade. – Det gjør at jeg kan være den skomakeren jeg ønsker å være, forteller hun. – Jeg vil gjerne ha kunder som ser verdien i å ta vare på sko år etter år, jeg tar mer enn gjerne de avanserte reparasjonene de andre skomakerne ikke prioriterer.
I tillegg er hun svært glad i å re-designe sko. – Lukrativt er det ikke, men dette er den boblen jeg aller helst vil være i.
Ikke bare sko
Og ut av den boblen kommer gamle sneakers med ny glans, farger og dekorasjon. – Det er ikke så mange andre som gjøre dette, forteller Lisa. – De andre skomakerne i Stavanger driver nok mer kommersielt, og det er helt greit. Jeg liker ikke å se på dem som konkurrenter, vi burde i stedet samarbeide bedre.
En skomaker sitter ikke bare bøyd over sko, Lisa viser oss menyomslag i lær bestilt av en fersk restaurant i Stavanger. Kundene får hun primært via sosiale medier og jungeltelegrafen, men med to deltidsjobber må hun balansere oppdragene. – Re-design tar mye tid så fortjenesten blir ofte minimal, men gleden over å skape nytt av gammelt og slitt veier opp for det!
Du finner Lisa på Facebook med firmanavnet eljest Re.Des
