Å besøke Monsen Møbeltapetsering er som å tre inn i en eventyrverden. Ruller med stoff, skai, møbelhud, stoffprøver, skumgummi, en stol her og en stol der – noen ganske så avkledd, verktøy, store og fargerike trådsneller – og symaskiner du ikke visste eksisterte. Det er mye av alt på 500 kvadratmeter og det hersker en viss uorden i de store rommene – må det være lov å si. Men Jan Ivar Monsen vet hvor det meste befinner seg.
ANNE-TRINE BENJAMINSEN
[email protected]
Å nøste opp historien til firmaet krever en del tankevirksomhet fra eierens side for veien fra Langgata på Storhaug til Sandvikveien 13 i Hillevåg har vært kronglete. Og flyttelassene har ikke blitt mindre med årene. Men den korte versjonen forteller oss at Jan Ivar Monsen begynte i lære hos sin far da han var 22 år, fagbrevet fikk han i 1991 og så startet han sitt eget firma i 1992. En periode var han lærer i møbeltapetsering på Godalen videregående skole samtidig som han drev egen bedrift. Så gikk turen til Hillevåg da han begynte å jobbe som verksmester for Torkildsen og Selland på Åsen før han igjen ble herre i eget hus da han opprettet Monsen Møbeltapetsering i lokalene til Seilmaker Mathiesen. Men så dukket det altså opp 500 kvadratmeter i Sandvikveien 13. – Det var ekko her da vi flyttet inn, forteller Jan Ivar Monsen.
Det ekkoet har for lengst forstummet.
Ny kundegruppe
I dag har firmaet fire ansatte fordelt på tre årsverk. Kundene er mange og varierte, det er ikke bare private kunder som trekker om slitte designmøbler. – Vi har i de senere årene sett fremveksten av en ny kundegruppe, sier Monsen. – Stat, kommune og private bedrifter er blitt mer opptatt av gjenbruk. Å kaste fullt brukbare møbler bare fordi man flytter inn i et nytt bygg for eksempel, er ikke akseptert i dagens samfunn. Stadig flere bedrifter velger å pusse opp treverket og trekke om.
Skumgummi tar plass!
Vi tar turen rundt i lokalene og ute i butikken har Monsen snekret en ny hylle langs den ene kortveggen. – Det måtte til da jeg kjøpte ni paller med møbelstoffstoff, sier han. – Det er ikke alt man greier å si nei til.
Han har et eget rom til skumgummien og minner seg selv om at nå kommer det snart mer som krever plass. Skumgummi kan ikke brettes sammen og legges i en skuff.
Ikke alt lønner seg å trekke om
I tillegg til firmakundene har bedriften også mange private kunder som ønsker omtrekk eller reparasjoner. – Det er ikke alt som lønner seg, sier Monsen og rynker på nesen over Ikea-møbler. – Møbeltapetsering er et håndverk og reparasjoner og omtrekk kan fort koste noen kroner. Men det er selvsagt kunden som avgjør. Dersom stoppingen er i orden kan det nok i mange tilfeller lønne seg å trekke om. Antikviteter derimot blir fort veldig dyrt. På listen over tjenester kan vi dessuten legge til trekking av båtputer.
Stedbygde møbler
Det er mange som ønsker seg stedbygde møbler, men dette er også noe som fort koster. – Vi har mange kunder med tanker og ideer som ikke lar seg omsette i praksis, sier Monsen. – Som en tommelfingerregel lønner det seg å komme til oss før byggingen av møblene starter. Treverk og puter må stå i forhold til hverandre størrelsesmessig. Vi har i mange år jobbet tett sammen med møbelsnekker Vågane Viste som leverer spesialinteriør og det er alltid kjekt å lage noe unikt.
Gammel kunnskap og tradisjon
I det største rommet jobbes det med puter den dagen vi er på besøk. Små skudd fra stiftepistolen er det eneste vi hører. Langs veggene er det satt opp hyller med fargerike trådsneller på rekke og rad og store spoler med glidelås i alle mulige farger. Symaskinene har fremmede navn og fasonger og Monsen demonstrerer hvordan han kan sy gjennom fem lag skinn. Rommet oser gammel kunnskap og tradisjon med sine mangfoldige verktøy. Og helt bakerst et lite snekkerverksted.
Restaurantmøbler
– Setter du deg på en restaurant i Stavanger er det ofte vi som har sydd putene i møblene, sier Monsen. – Vi samarbeider med flere firma i Stavanger som produserer spesialmøbler til restaurantbransjen, men vi har også levert så langt av gårde som til Tromsø. Dette er veldig kjekke oppdrag. Og slike møbler slites jevnt, nå har vi snart «pusset opp» hele Egon i Stavanger. Jeg vil anslå at 35 – 40 prosent av omsetningen vår er knyttet til denne type oppdrag.
Jan Ivar Monsen viser oss en fint sydd skaipute som får oss til å tenke treningssenter. – Riktig, og dette er også en viktig inntektskilde, sier han. – Det er stor slitasje på treningsapparater, nylig skiftet vi ut over 200 deler hos SATS.
Sjelden fri
Et skilt på kontoret til Monsen forteller oss at bedriften er stengt i juli. – Vel, det blir jo ikke alltid slik, sier han. – Jeg har ikke sittet i et fly siden 2019 og på hytta i Lyngdal er det vanskelig å skru helt av. Med egen bedrift må man være påkoblet nærmest til enhver tid, og det er mye styr. Og med styr mener Monsen anbud, prissetting, regnskap, telefoner, e-post – ja alt det han definerer som «ikke produksjon». – Det er også byråkratisk krevende å ha tre mann i arbeid, legger han til. – Men jobben er stort sett kjekk, vi har varierte oppgaver og et jevnt tilsig av henvendelser. Men jeg håper vi slipper å flytte flere ganger, sier 58-åringen som ikke er helt sikker på i hvem sine hender bedriften er om ti år.
