Når jeg gikk på Auglend skole på 1960-tallet, var emigranttrafikken over til USA en del av pensumet. Jeg husket vi lærte om en liten båt ved navn Restaurationen som skulle frakte folk fra Stavanger til USA. Dette skjedde i 1925.
helge hågensen
I flere år hadde Stavanger en egen utvandrerfestival. Her ble det framført et eget skuespill om sluppefolket som skulle vandre til USA for å følge i Cleng Peersons fotspor. I rollen som Restaurationen fungerte sluppen Anna af Sand. Det var også andre skip som drev med emigrasjon over til USA.
J.A. Køhler
Firmaet J.A. Køhler i Hillevåg under ledelse av Johan Adam Køhler startet med transport av emigranter elleve år etter at Restaurationen la ut på sin ferd. Skipene som J.A. Køhler brukte het Norden, Den Norske Klippe samt Hebe. Briggen Norden forlot Stavanger 15. mai 1836 med 110 emigranter samt en besetning på tolv menn. Norden var på cirka 229 registertonn, og overfarten ble svært strabasiøs og stormfull.
I følge loggboken til skipper Tønnes Wilhelmsen på Norden, døde én mann, en pike samt tre små barn under reisen. Det ble videre født et barn om bord på briggen. Passasjerene var stuet svært tett sammen i lasterommet, og sengene var svært provisoriske. De frøs forferdelig under turen, og svært mange ble syke under overfarten.
Fjorten dager etter at Norden satte kurs for USA, fulgte Den Norske Klippe. Denne båten var halvparten så stor som Norden. Denne båten hadde 57 personer under dekk. Skipper på Den Norske Klippe het Peder Rolfsen, og han hadde et mannskap på syv personer med seg. Den Norske Klippe nådde New York den 13. august, og da var samtlige personer som gikk om bord i Stavanger selv i stand til å sette sine føtter på amerikansk jord.
De første årene hadde handelshuset Køhler monopol på Atlanterhavsfarten, men etter hvert fikk de konkurranse fra de lokale redermiljøene. I år 1851 bygde handelshuset Køhler barken Hebe på sitt eget verft i Hillevåg. Denne hadde flest turer over Atlanterhavet med emigranter. På returen skulle handelshuset Køhlers skip ha med seg returlast, men dette var ikke alltid like enkelt.
Emigrantfarten skjøt fart
Skipperen på Hebe het Tønnes Olsen. Han var skipper på de fleste turene Hebe hadde til New York. Han ble etter hvert kalt for «Hebe-Olsen». Hebe var en skarpseiler og reisetiden til USA ble kuttet med flere dager og brukte 3-4 uker på turen over Atlanteren. Firmaet J.A. Køhler kjøpte fullriggeren Protector i samarbeid med handelshuset Plough & Sundt på Skagen. Skipet kastet anker i Stavanger i 1864. Protector var det største skipet som hadde ligget på reden i Stavanger. Skipet gjorde senere emigrantturer til Quebec og Montreal, og brakte med seg opptil 268 passasjerer.
Emigranttrafikken ebbet ut i løpet av 1870-årene. Trafikken hadde vært en god forretning for Johan Adam Køhler. Billettprisen over Atlanterhavet i 1860-årene var på 12 spesidaler for voksne samt 8 spesidaler for barn mellom ett og 14 år. I tillegg måtte samtlige passasjerer betale 1 spesidaler i landgangsavgift.
Kosten måtte passasjeren selv sørge for, mens mannskapet hadde spikret sammen køyer i lasterommet. J.A. Køhler holdt også vann og brensel til turen. Denne turen må ikke betegnes som noen form for luksustur.
I følge boken til Arne Bang Andersen om Handelshuset Køhler, var hver køy så brei at den var beregnet til tre personer uten skille for den enkelte. Mellomdekket var fylt opp av kasser, kister, duker og tønner så passasjen ble temmelig smal. Sengetøyet om bord bestod av et knippe halm, åklær og et par hodeputer. Provianten bestod av øl og sur melk på tønner. I tillegg hadde hver familie brakt med seg store mengder med flatbrød.
Å tilbringe flere døgn og uker i et lasterom virker ufattelig for oss som lever i et velferdssamfunn. Vi har store problemer med å sette oss inn i følelseslivet til disse emigrantene. Jeg ser form meg at flere av emigrantene kan ha fått psykiske problemer under en slik overfart.
